For første gang kjøpte jeg et brukt spill




Jeg kjøpte nettopp Batman Arkham Asylum til 180 kroner. Den prisen spill egentlig burde ha kostet. 

Hva er egentlig vitsen med å kjøpe nye spill til 600 kroner? Det er altfor dyrt.  Allikevel har jeg vært dum nok til å betale det for samtlige spill siden 1997 - da jeg fikk min første Playstation. Nå er det slutt!

Jeg har tatt det første steget mot et billigere spillforbruk, og samtidig vil jeg bevisst såre spillselskapene med en slik taktikk. Bruktmarkedet skader nemlig inntekten deres. Buhu, synd for dem. Er det noen som fortjener litt opprør er det spillindustrien, som har hatt større vekst enn noe annet medium. Sikkert fordi de priser spillene så høyt som de gjør.

Spill = ferskvare?
Er det egentlig en forskjell på et brukt spill og et nytt? Det er jo akkurat det samme spillet det er snakk om. Og butikkene som selger dem har policy på at de skal fungere, så risikoen for at man kjøper et defekt spill er så å si borte. Tilgjengeligheten på brukte spill er også blitt mye større, med internasjonale kjeder som Gamestop og Game, som har flere utsalg her i hovedstaden. 

Når jeg var yngre, var det veldig viktig å kjøpe de store spilltitlene på lanseringsdatoen, gjerne om natten for den slags skyld. Og det var liksom en oppfatning om at spill var ferskvare, og gikk ut på dato innen tre måneders tid. Nå som jeg har blitt eldre gir jeg faen i om spillet er to år gammelt. Spesielt når jeg fått flere interesser som er langt mer givende enn å spille. Det er bare underholdning, hvorfor investere så mye penger i det, hvis det ikke er nødvendig? 

Butikken jeg kjøpte dagens spill i - Game, reklamerte for nattlansering av rollespillet Diablo 3. Og det er et sånn type spill som faktisk har godt av å bli eldre. Hvis jeg som kunde, kjøper det brukt til 200 kroner neste år, vil jeg ikke bare spare penger - men komme til et spill som har gjennomgått mange forbedringer rent teknisk, og et nettmiljø som har utviklet seg stort i mangfold. Og det sikrer meg en enda bedre opplevelse. I Batmans tilfelle, er spillet så anerkjent og gjennomspilt av hundretusenvis av fjortiser, at hvis jeg for eksempel sitter fast, er det stor sannsynlighet for at jeg finner hjelp på nettet, i form av guider, artikler og lignende. 

Jeg skjønner at folk kanskje foretrekker å kjøpe nye bøker, framfor slitte, brune og tobakksluktende bruktbøker. Men spill er trossalt digitale. Man skal ikke bruke selve coveret til noe, annet enn å ha det i hylla. Så derfor skal jeg nå kun kjøpe brukte spill framover. JA til bruktspill. Ellers burde spillindustrien presset ned prisen på nye spill til et fornuftig nivå - som film for eksempel.

 

 

Stikkord:

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Marius Wærhaug Madsen

Marius Wærhaug Madsen

26, Oslo

Rik og singel journalist fra Sagene i arbeidsløs tilstand.





bloglovin

Norske blogger

Hovedstaden

Kategorier

Arkiv

hits