Hovedstaden

Det er mange år siden jeg sluttet å kjøpe Proteinfabrikken på grunn av den dårlige smaken deres. Nå har jeg gitt dem en ny sjanse, fordi de sier at de har en ny og bedre formel.

Det hadde holdt å si "nå smaker vi ikke vondt lenger", for det er det som er tilfellet. Også ganske bra pris når du får tre kilo for 400 svenske kroner.

43 gram proteiner per skje. Det var også utrolig god smak med peanøtt og karamell i en shake. Denne kommer nok til å vare en stund.

Til tross for at vi nordmenn spiser mye taco, er det overraskende vanskelig å få tak i tilleggsutstyr. Som denne tortillaboksen.

Siden jeg fant en butikk som solgte 12 tommers (30cm) tortillaer, syns jeg det også var på tide med en bedre måte å oppbevare dem på. Denne plastikkboksen forhindret at dem tørker ut. Laget i Texas.

Etter å ha ventet i flere uker har endelig pakken fra Japan ankommet. Med det sorte beltet jeg skal bruke for resten av livet. Produsert i Japan av Shobu, brodert med navnet mitt "Marius" i Katakana-skrift. 

Siden jeg graderte i november, har jeg brukt et billig "ventebelte" fra Budo-Nord. Derimot er dette omtrent fire ganger tykkere, og vanvittig solid. Faktisk såpass solid at det er vanskelig å knyte det igjen. Så jo mer jeg svetter og bruker det, jo bedre vil det sitte. Egentlig en flott metafor for Karate.

Jeg kunne velge mellom bomull, silke og polyester. Sistnevnte er uaktuell, fordi jeg prinsipielt misliker kunstfiber, og prøver å unngå det så mye som mulig. Men silkebelte var derimot interessant, hvis det ikke var for at det ble utslitt så fort. Og selv om silke er skinnende blankt og har høy status som luksustekstil - er bomull av beste kvalitet også noe av det flotteste som finnes. 

Nå er jeg klar til å trene med min nye iPhone. 

Disse armbåndene er altfor dyre i Norge. Enten det er fra Humac, Eplehuset eller Elkjøp, må man ut med bortimot 350 kroner. Altfor mye for en remse med polyester, spør du meg. Derfor kjøpte jeg min på Ebay, og fikk "Shocksock" for kun 90 kroner, fra en selger i England. Men du får slike helt ned til bare 20-30 kroner fra Hong Kong. Med andre ord må norske butikker ta seg gigantisk fortjeneste på disse.

Jeg har unngått å trene med telefonen fordi jeg ikke hadde beskyttelse til den. Så disse armbåndene er absolutt nødvendige, og jeg skjønner hvorfor de har blitt så populære. Jeg prøvde å jogge med min gamle telefon et par ganger. Det resulterte i at den ble klissete og skitten. Science fiction-filmer og tv-serier for 10-15 år siden, forespeilet at man ville ha datamaskinen på armen. Det er artig å se at det har blitt vanlig nå. 

Jeg prøvde nettopp å vaske iPhonen min. Den hadde blitt så seig og møkkete etter et par treningsøkter, at det var det på tide å finne frem Zalo og vaskebørsten. Se hvordan det gikk i videoen.

Etter å ha vært innom tre fyrverkeriutsalg, på Grünerløkka og Stortovet, endte jeg til slutt opp hos Svea i sentrum.

Der hadde jeg først tenkt å kjøpe et batteri med kraftige, men få skudd. Men etter at jeg så film av batteriet på skjermen deres, var ikke smellene så store som jeg ønsket. Derfor tok jeg dette Tiger-batteriet istedenfor, som var 50 kroner billigere, og inneholder hundre skudd. Det blir iksom litt mer underholdning. Og 550 kroner er mer enn nok for fyverkeri. 

Jeg mistenker at det tar seg sinnsykt mye fortjeneste i denne fyrverkeribransjen. Og jeg skjønner meg ikke på de rikingene som har null problemer, med å bokstavelig talt svi av 1500 kroner for et batteri. Dette er det nærmeste man kommer til å brenne penger. Uten å faktisk gjøre det.

Men jeg savner raketter! Godt nyttår!

KONGERØKELSE. Det er som luftbåren gløgg. Når magen ikke rommer mer. Det er bare visse ting som må på plass i juletiden. Gløgg, marsipan, juletre, og jeg er stor fan av Svane Apotekets Kongerøkelse! 

Var nettopp og hentet årets store julegave på posten. Det skal bli moro med ny telefon.

Jeg har brukt iPhone 3GS siden den kom ut i 2009.  Nå er den så nær døden at den må lades to ganger om dagen. Ekstra irriterende blir det når teleselskapet Djuice, har en sadistisk praksis ved å ikke gi deg simkortet i samme pakke som telefonen. Jeg vedder på at de nyter at kundene lider:  "Her er din splitter nye supertelefon, men du kan ikke bruke den enda". Derfor må jeg la den ligge, og vente på et brev til.

Av alle nye forbedringer i iPhone 5, ser jeg mest fram til bedre kamera. Jeg blir faktisk overrasket over hvor ofte jeg tar bilder med telefonen, til tross for at jeg har ordentlig speilrefleks og eget videokamera. Men jeg har unngått å melde meg inn på tjenester som Instagram, nettopp fordi kameraet på 3GS var så dårlig.

Etter kameraet, syns jeg hastigheten på det mobile nettverket er viktigst. Med 4G blir det forhåpentligvis slutt på lange lastetider. Det betyr at å sjekke viktig epost, laste inn kartet for området ditt, eller finne et høyoppløselig bilde på nettet, nå kan gjøres øyeblikkelig på stedet. Til nå har jeg syns GPS på telefonen har vært fullstendig ubrukelig. For hver gang jeg har hatt behov for det, har det tatt altfor lang tid å laste inne kartet. 

Før jul lagde jeg Kinas nasjonalrett for første gang: Peking-and.

Det er en veldig tidkrevende prosess, men oppskriften er ikke vanskelig:

1. Den begynner med å bade de rå endene i en kokende varm sirup vann, med ingefær, sherry, honning og soyasaus. Dette sørger for at skinnet løsner fra kjøttet.
2. Henge endene over natten til tørk. Helst med vifte som blåser dem tørre. Dette steget sørger for at skinnet blir sprøtt. Nesten som bacon.
3. Steke endene i halvannen time over vannbad. De skal snus to ganger.
4. Skjære anden opp på kinesisk vis.
5. Servere med wonton-lomper, hoisinsaus og strimlet vårløk.
   
   

Peking-and er i likhet med pinnekjøtt, en rett som kun benytter grunnleggende teknikker for å bli perfekt. Og den ble utviklet for keiseren omlag 700 år siden.

Jeg ble veldig fornøyd med resultatet, og den smakte akkurat som den jeg har fått på flere restauranter. Hver and gir ganske mye mat, tro det eller ei. Og endte med at jeg lagde andesuppe med nudler i dagen etterpå, og fortsatt har nok fryst and igjen til enda én - kanskje to middager til. 

Jeg kjøpte frossne ender i Svinesund:

Og etter badingen kokende vann hang jeg dem på badet med vifte mot seg, og åpnet vinduet for å gjøre rommet kaldt:

Her har de stekt ferdig etter drøyt 90 minutter:

Slik spiser man det:

Dagen etterpå ble det nydelig andesuppe med shitake-sopp, nudler, ingefær, vårløk, bok-choi og koriander.

I fire uker har denne fruktkaken trukket til seg en sjenerøs mengde eplebrennvin. Fylt med tørkede jordbær, rosiner, ananas, papaya og mandler. Krydret med nellik, kanel og kardemomme. Den er myk som karamell og saftigere enn brownies . Jeg kan bare ikke tro at jeg aldri har smakt det før nå. Ved siden av er en ekte vikingøks. Fordi hvorfor ikke?