Hjemmelagd nøkkelring

Etter å ha kjøpt ny nøkkel for 2500 kroner til bilen, syns jeg den fortjente noe ekstra. Derfor lagde jeg nettopp denne nøkkelenringen til den. Spesialdesignet med skinn fra C. Hemsen på vestkanten og metall fra Morias miner.

Midtsidemann for andre gang

For andre gang kan dere nå se meg på forsiden til bilaget Handyman. Det følger med i Vi Menn denne uken, og jeg håper alle løper ut og kjøper det!

Der kan dere lese reportasjene mine om hvordan man rydder i hagen, en test av lommekniver/multiverktøy og hva det nyeste innen bærbar belysning er, og hvorfor den klassiske lommelykten er utdatert.

Slik løste vi problemer på 90-tallet

Dagens unge vet ikke hva det innebærer å være fresh. Det var faktisk så viktig at man kan løse et hvert problem på 90-tallet. 



Slik 80-tallet virkelig var



Dette er nordmenn

I dårlig humør? Her har du en gjeng alpakkaer.




Jeg visste egentlig ikke at vi avlet disse dyrene i Norge, og måtte bare parkere og ta litt bilder av dem underveis. Jeg prøvde å plystre, lage nusselyder og snakke norsk til dem. Ryktene sier at disse skal være veldig myke, men selv ikke når jeg holdt opp en neve tørket gress ville de hilse på meg.

Kanskje jeg burde lært meg spansk. 

 

Slik lager du croissanter - sjelefrenden til en Cappucino

 

Nei jeg er ikke dau. Hvilken bedre måte kan man gjenopplive en blogg på, enn en masterclass i croissant-baking? 

Jeg og naboen hadde snakket lenge om å bake sammen en dag. Croissanter har for meg alltid vært myteomspunnet som veldig vanskelig. Noe du må være trent baker for å kunne lage. Så viste det seg at det ikke var så vanskelig. Og resultatet ble nydelig. Jeg har ofte kjørt rundt til flere bakerier i Oslo for croissanter i helgene. Nå skal jeg begynne å bake dem selv og sette de i fryseren før heving. Da kan man ta ut så mange man vil kvelden i forveien, og steke dem om morgenen. Det finnes ingen bedre frokost enn en kopp cappucino og en fersk croissant!

Nytt proteinpulver: Peanøtt og sjokolade

Det er mange år siden jeg sluttet å kjøpe Proteinfabrikken på grunn av den dårlige smaken deres. Nå har jeg gitt dem en ny sjanse, fordi de sier at de har en ny og bedre formel.

Det hadde holdt å si "nå smaker vi ikke vondt lenger", for det er det som er tilfellet. Også ganske bra pris når du får tre kilo for 400 svenske kroner.

43 gram proteiner per skje. Det var også utrolig god smak med peanøtt og karamell i en shake. Denne kommer nok til å vare en stund.

Stikkord:

Denne er det ikke mange nordmenn som har

Til tross for at vi nordmenn spiser mye taco, er det overraskende vanskelig å få tak i tilleggsutstyr. Som denne tortillaboksen.

Siden jeg fant en butikk som solgte 12 tommers (30cm) tortillaer, syns jeg det også var på tide med en bedre måte å oppbevare dem på. Denne plastikkboksen forhindret at dem tørker ut. Laget i Texas.

Stikkord:

Dette skal vare for resten av livet

Etter å ha ventet i flere uker har endelig pakken fra Japan ankommet. Med det sorte beltet jeg skal bruke for resten av livet. Produsert i Japan av Shobu, brodert med navnet mitt "Marius" i Katakana-skrift. 

Siden jeg graderte i november, har jeg brukt et billig "ventebelte" fra Budo-Nord. Derimot er dette omtrent fire ganger tykkere, og vanvittig solid. Faktisk såpass solid at det er vanskelig å knyte det igjen. Så jo mer jeg svetter og bruker det, jo bedre vil det sitte. Egentlig en flott metafor for Karate.

Jeg kunne velge mellom bomull, silke og polyester. Sistnevnte er uaktuell, fordi jeg prinsipielt misliker kunstfiber, og prøver å unngå det så mye som mulig. Men silkebelte var derimot interessant, hvis det ikke var for at det ble utslitt så fort. Og selv om silke er skinnende blankt og har høy status som luksustekstil - er bomull av beste kvalitet også noe av det flotteste som finnes. 

 

Stikkord:

Science fiction har blitt virkelighet

Nå er jeg klar til å trene med min nye iPhone. 

Disse armbåndene er altfor dyre i Norge. Enten det er fra Humac, Eplehuset eller Elkjøp, må man ut med bortimot 350 kroner. Altfor mye for en remse med polyester, spør du meg. Derfor kjøpte jeg min på Ebay, og fikk "Shocksock" for kun 90 kroner, fra en selger i England. Men du får slike helt ned til bare 20-30 kroner fra Hong Kong. Med andre ord må norske butikker ta seg gigantisk fortjeneste på disse.

Jeg har unngått å trene med telefonen fordi jeg ikke hadde beskyttelse til den. Så disse armbåndene er absolutt nødvendige, og jeg skjønner hvorfor de har blitt så populære. Jeg prøvde å jogge med min gamle telefon et par ganger. Det resulterte i at den ble klissete og skitten. Science fiction-filmer og tv-serier for 10-15 år siden, forespeilet at man ville ha datamaskinen på armen. Det er artig å se at det har blitt vanlig nå. 

 



Stikkord:

Tåler en iPhone å bli vasket? Se eksperimentet her

 

Jeg prøvde nettopp å vaske iPhonen min. Den hadde blitt så seig og møkkete etter et par treningsøkter, at det var det på tide å finne frem Zalo og vaskebørsten. Se hvordan det gikk i videoen.

Stikkord:

I dag ble det kvantitet




Etter å ha vært innom tre fyrverkeriutsalg, på Grünerløkka og Stortovet, endte jeg til slutt opp hos Svea i sentrum.

Der hadde jeg først tenkt å kjøpe et batteri med kraftige, men få skudd. Men etter at jeg så film av batteriet på skjermen deres, var ikke smellene så store som jeg ønsket. Derfor tok jeg dette Tiger-batteriet istedenfor, som var 50 kroner billigere, og inneholder hundre skudd. Det blir iksom litt mer underholdning. Og 550 kroner er mer enn nok for fyverkeri. 

Jeg mistenker at det tar seg sinnsykt mye fortjeneste i denne fyrverkeribransjen. Og jeg skjønner meg ikke på de rikingene som har null problemer, med å bokstavelig talt svi av 1500 kroner for et batteri. Dette er det nærmeste man kommer til å brenne penger. Uten å faktisk gjøre det.

Men jeg savner raketter! Godt nyttår!

Stikkord:

Det blir ikke jul uten...




KONGERØKELSE. Det er som luftbåren gløgg. Når magen ikke rommer mer. Det er bare visse ting som må på plass i juletiden. Gløgg, marsipan, juletre, og jeg er stor fan av Svane Apotekets Kongerøkelse! 

Stikkord:

Forsinket julegave endelig framme!

Var nettopp og hentet årets store julegave på posten. Det skal bli moro med ny telefon.

Jeg har brukt iPhone 3GS siden den kom ut i 2009.  Nå er den så nær døden at den må lades to ganger om dagen. Ekstra irriterende blir det når teleselskapet Djuice, har en sadistisk praksis ved å ikke gi deg simkortet i samme pakke som telefonen. Jeg vedder på at de nyter at kundene lider:  "Her er din splitter nye supertelefon, men du kan ikke bruke den enda". Derfor må jeg la den ligge, og vente på et brev til.

Av alle nye forbedringer i iPhone 5, ser jeg mest fram til bedre kamera. Jeg blir faktisk overrasket over hvor ofte jeg tar bilder med telefonen, til tross for at jeg har ordentlig speilrefleks og eget videokamera. Men jeg har unngått å melde meg inn på tjenester som Instagram, nettopp fordi kameraet på 3GS var så dårlig.

Etter kameraet, syns jeg hastigheten på det mobile nettverket er viktigst. Med 4G blir det forhåpentligvis slutt på lange lastetider. Det betyr at å sjekke viktig epost, laste inn kartet for området ditt, eller finne et høyoppløselig bilde på nettet, nå kan gjøres øyeblikkelig på stedet. Til nå har jeg syns GPS på telefonen har vært fullstendig ubrukelig. For hver gang jeg har hatt behov for det, har det tatt altfor lang tid å laste inne kartet. 

Stikkord:

Slik ble min første Peking-and

Før jul lagde jeg Kinas nasjonalrett for første gang: Peking-and.

Det er en veldig tidkrevende prosess, men oppskriften er ikke vanskelig:

  1. Den begynner med å bade de rå endene i en kokende varm sirup vann, med ingefær, sherry, honning og soyasaus. Dette sørger for at skinnet løsner fra kjøttet.
  2. Henge endene over natten til tørk. Helst med vifte som blåser dem tørre. Dette steget sørger for at skinnet blir sprøtt. Nesten som bacon.
  3. Steke endene i halvannen time over vannbad. De skal snus to ganger.
  4. Skjære anden opp på kinesisk vis.
  5. Servere med wonton-lomper, hoisinsaus og strimlet vårløk.

Peking-and er i likhet med pinnekjøtt, en rett som kun benytter grunnleggende teknikker for å bli perfekt. Og den ble utviklet for keiseren omlag 700 år siden.

Jeg ble veldig fornøyd med resultatet, og den smakte akkurat som den jeg har fått på flere restauranter. Hver and gir ganske mye mat, tro det eller ei. Og endte med at jeg lagde andesuppe med nudler i dagen etterpå, og fortsatt har nok fryst and igjen til enda én - kanskje to middager til. 

 

Jeg kjøpte frossne ender i Svinesund:

Og etter badingen kokende vann hang jeg dem på badet med vifte mot seg, og åpnet vinduet for å gjøre rommet kaldt:

Her har de stekt ferdig etter drøyt 90 minutter:

Slik spiser man det:

Dagen etterpå ble det nydelig andesuppe med shitake-sopp, nudler, ingefær, vårløk, bok-choi og koriander.




 

Stikkord:

Fruktkake og øks.




I fire uker har denne fruktkaken trukket til seg en sjenerøs mengde eplebrennvin. Fylt med tørkede jordbær, rosiner, ananas, papaya og mandler. Krydret med nellik, kanel og kardemomme. Den er myk som karamell og saftigere enn brownies . Jeg kan bare ikke tro at jeg aldri har smakt det før nå. Ved siden av er en ekte vikingøks. Fordi hvorfor ikke?

Stikkord:

Dette er som å spise nissen!

Man trenger ingen lang og vanskelig kakemeny for å nyte smaken av ekte norsk jul. Med skikkelig marsipan og god gløgg savner man ingenting. Det er rett og slett som å spise selveste nissen!

Jeg har nettopp vært så heldig og smakt hjemmelaget marsipan for første gang. Det endret oppfatningen min fullstendig. De billige posene fra supermarkedhylla - fulle av biter som både smaker og kjennes ut som isopor, er det eneste jeg har kjent som marsipan. Men den ekte versjonen er av en annen verden!

Det er sterke tradisjoner for marsipan i jula, og det skjønner jeg mer av nå. Dette er rett og slett konfekt med sjel - Nissens sjel! Jeg vedder på at hvis en kannibal hadde fanget nissen og spist han, vllle han smakt marsipan og gløgg. 

Tusen takk. 

Stikkord:

Salte peanøttkarameller

Disse hadde jeg ikke en gang hørt om, før moren min satte dem på bordet.

Salt karamell er noe av det mest forførende som finnes blant kaker og godteri. Disse konfektene består av av en myk karamellmasse, som ligner på konsistensen i fudgen jeg lagde i forrige uke. Bare at denne er basert på økologisk peanøttsmør, fyllt med grovhakket saltkjeks og toppet med peanøtter. Da er de faktisk proteinrike, tro det eller ei. Bare ikke tenk på all sirupen som er oppi.

En god mor baker ekstra mye i jula. Det har jeg sagt til moren min i hele desember. Nå har hun endelig innfridd. Jeg må bare se og finne et treningssenter å melde meg inn i. Så jeg kan vedlikeholde formen i juleferien. 

Stikkord:

Hjemmebakt tradisjonell norsk julekake

Jeg trodde den var brent til kull da jeg åpnet ovnen etter en halvtime. Men på innsiden var den saftigere og mer smaksrik enn noen norsk julekake jeg har spist tidligere.

Det er første gang jeg har lagd julekake selv, og jeg brukte oppskriften fra kokeboken "En smak av Norge", av Cecilie Sandberg og Nancy Bundt. Min kake ble derimot mye finere og antageligvis bedre enn den som er avbildet i boka, fordi jeg bruker mer korrekt baketeknikk.

Jeg eltet deigen i 20 minutter med kjøkkenmaskin. Det fører til at gluten-proteinet i hvetemelet binder seg sammen best, og lager en mye finere deig. Da hever den bedre og blir saftigere. Man skal alltid vente med å tilsette smøret til slutt, i motsetning til det boka sier. Det legger seg utenpå gluten-nettet i deigen og fungerer som en slags smøring. 

Julekake smaker av appelsin, kardemomme, rom og rosiner. Egentlig skulle man la rosiner marinere i rom i et helt døgn, sammen med skall av appelsin og sitron. Men jeg fant opp en snarvei: Poenget er at den tørkede frukten skal bli myk, og absorbere smak fra rommen, og visa versa. Derfor varmet jeg det hele opp i en kjele på svak varme, i rundt ti minutter. Da var det klart til bruk, og slik kan man korte ned forberedelsen fra ett døgn til bare noen minutter. 

Den svært mørkebrune toppen på kaka, var egentlig en fordel. Den var blitt så tørr, at den var klar til å absorbere fuktigheten fra en tynn fruktsirup man skal pensle kaka med. Bestående av rommen som er igjen, med smak av frukten i kaka. Det gir skorpen den unike smaken. Nam nam. Anbefaler alle å lage sin egen julekake!




Stikkord:

Hjemmelagd konfekt

I jula må man unna seg litt ekstra. Derfor er det gøy å lage godsakene selv. 

Jeg har nettopp laget disse karamellene. Med en bunn av havrekjeks, som dekkes i et lag karamell og toppes med et marmorert lag av mørk og hvit sjokolade. De ble farlig gode. Man kan nemlig ikke spise bare én. 

Den særegne ingrediensen som gjør karamellen så myk og god, er søtnet kondensert melk. Egentlig heter de "Millionaires Shortbread", og oppskriften finner du her.




Stikkord:

Kaffe i julekalenderen

Nylig fikk jeg Starbucks kaffebønner i julekalenderen. Som kaffeentusiast, syns jeg det er spennende når forskjelige brennerier bevisst går inn for å lage en egen jule-espresso.

Det holder ikke å bare pakke om den vanlige espressoen i røde poser, slik Stockfleths gjør. Det må være en egen julesmak! Den beskriver Starbucks som både sterk, krydret og full av humør. Nøkkelord man forbinder med julen. Og selv om jeg har kritisert Starbucks før, er jeg ganske sikker på at jeg vil lage bedre kaffe med deres egne bønner, enn de selv klarer. Gleder meg til å prøve den.



Stikkord:

Pass deg for vintersmellen!

Advarsel til alle sjåfører med nyere bil: Ryggesensoren fungerer ikke i kulda!

Ikke noe er mer ubehagelig som sjåfør enn å kjenne at du treffer noe med bilen i bekmørket, når du ikke ser en dritt. Jeg var på vei hjem fra trening og skulle ut av lukeparkeringen. Jeg satte meg inn i familiens nye BMW med ryggesensor, og passet på å skru den på før jeg rygget sakte bakover.

"Men skal det ikke begynne å pipe snart da?" - undret jeg. DUNK. Bilen bak så ut til å være i orden, da jeg med hjertet i halsen løp ut og sjekket. Og det gjorde min og. Men etter å ha stått på samme plassen i snart halvannet år, var det for første gang en parkeringsvakt på inspeksjon i gata. Akkurat samtidig som det hele skjedde. Jeg er heldig sånn.

Heldigvis sto jeg lovlig, mens jeg vanligvis tar plassen bak, der bilen jeg smalt inn i sto. Den er reservert for hemma folk, og siden far har blå lapp, pleier jeg å ta den sjansen. Det er da aldri noen som sjekker denne gata uansett.

Parkeringsvakten av den sympatiske typen. Og jeg understrekte for ham at jeg hadde skrudd på ryggesensoren, men at den ikke fungerte. Det gjorde ikke han sin heller. Det var tydeligvis ingen sensorer som fungerer i denne kulda, ifølge ham. Og jeg inspiserte det jeg kunne, vel vitende om hvor lite man faktisk ser i mørket. Men alt så helt ut.

Men husk dette: Med mindre du har en ryggesensor som fungerer i kulda, så fungerer den altså ikke i kulda!

 

Stikkord:

Dette tok jeg i helgen

På lørdag tok jeg svart belte i Karate. Det var på sin plass etter over ti års trening.

Sammen med rundt 300 utøvere, der flesteparten var fra vestlandet, trente jeg sammen med noen av verdens beste instruktører i Sandslihallen. Blant annet Ogata Sensei og Taniyama Sensei, som kom helt fra Japan. De jobber til daglig i Japan Karate Association´s Honbu Dojo - Hovedkvarteret til stilarten Shotokan.

Været i Bergen slo ikke feil, og det pøsregnet allerede første dagen jeg kom. Nok til at jeg ble forkjøla, og såpass kald og øm i kroppen, at samme hvor mye jeg varmet opp og tøyde ut, følte jeg meg fortsatt stiv som en stokk. Men jeg tok det rolig de første øktene på lørdag, og klarte til slutt å hente opp ilden i magen, til graderingen senere på dagen.

Tre runder med kamp (kumite) var det som skulle til, før jeg omsider ble tildelt graden Shodan. Da forsvant  alle bekymringer fra sinnet. Nå har jeg kjøpt et billig ventebelte i bomull. Det er nemlig vanlig å investere i et litt dyrere sort belte i Karate. Gjerne i silke, og med ens eget navn brodert i gull. Og jeg har nettopp funnet ut at mitt navn på japansk er マリウス.


Stikkord:

Oversvømmelse i hovedstadens viktigste bydel!

i dag var det oversømmelse på østkanten i Oslo.

Jeg var på vei ned Uelandsgate for å kjøpe meg lunsj i Mathallen, da jeg ble stoppet av den største oversvømmelsen jeg har sett her.

Det har vært store dammer her før - mellom Gamle Aker Kirke og Vulkan, men dette var helt ekstremt. Det virket som vannet kom ovenfra, og jeg lurer på om det kan ha vært fra Ilabekken, som går under bakken fra Aleksander Kiellandsplass. Flere lave biler kjørte gjennom, og jeg bare ventet på at noen skulle få motorstopp, men det skjedde ikke mens jeg var der.

Stikkord:

Spillselskapet hjalp meg når ingen andre ville




For et par uker siden gjorde jeg en stor feil ved å kjøpe et spill på ferie i Spania. 

Da jeg etter hvert kom hjem, og skulle starte kritikerroste Dishonored, var alt på spansk. Jeg hadde glemt å se etter hvilke språk spillet støttet. Og jeg tok for gitt at alle spill som selges i vår del av verden, har alle språkene tilgjengelig. Men det var ikke tilfellet.

Den spanske versjonen hadde kun spansk, og jeg var redd for at jeg hadde kastet bort 500 kroner. 

Kanskje var jeg litt naiv, da jeg trodde at dette skulle bli et et enkelt problem å løse. Jeg hadde jo kjøpte det på den internasjonale spillkjeden Game. Som også har butikker i Norge. Men de ville ikke hjelpe meg. Det viste seg at de ikke en gang var en del av kjeden. De visste heller ikke hvem leverandøren av spillet i Norge var. Game i England var heller ikke behjelpelige, og jeg gadd ikke en gang å prøve Game i Spania. Siden ingen snakker engelsk der. 

Derfor gikk jeg rett til kilden: Bethesda Softworks, som utgir spillet. De sendte meg videre til kundeservice i Glasgow, som var villige til å bytte. Jeg måtte bare sende spillet jeg hadde kjøpt i Spania, til Skottland, der de byttet det mot en nordisk versjon, og sendte tilbake til meg. Men bekymringene stoppet ikke der. De skrev nemlig feil postnummer på pakken, og det virket som spillet var fortapt i postsystemet. Etter 11 dager var Bethesda klare til å sende et nytt eksemplar. Men da dukket det opp i postkassen i siste liten. Posten hadde klart å finne pakken og sende det til riktig sted. 

Stikkord:

Proteinpulver med pæresmak

Er du lei av Proteinfabrikken bør du prøve ut denne. Det høres helt galt ut - men pære og vanilje passer overraskende bra i proteinshake.

Jeg har brukt proteinpulver i flere år nå, og etter å ha prøvd ut en rekke forskjellige merker, har Self Omninutrition blitt en personlig favoritt. Jeg kommer alltid tilbake til Micro Whey Active. Den er både laget av isolat med 82% protein, og er ganske billig. Men enda viktigere, er at de har litt uvanlige smaker. Og den er ikke så kvalmende vond i smaken som Proteinfabrikken. 

De fleste produsentene holder seg til sjokolade, vanilje, banan og jordbær. Det blir for kjedelig i lengden. Jeg drikker proteinshake etter trening rundt fem ganger i uka, og da er viktig med variasjon i smaken. Forrige gang prøvde jeg pistasj, men den var ikke like god som den hørtes ut. 

 

Stikkord:

Barbersaker for ekte gentlemen




Her er det ingen vibrerende barberhøvler eller store stygge spraybokser med kjemisk krem. Barbering på gamlemåten er best.

Disse verktøyene varer i 100 år og vel så det, fordi de er laget i rustfritt stål. Du finner ikke noe plastikk her. Såpen er laget for hånd og pakket ned i en beholder av sandeltre. Som man smører på ansiktet med en kost av grevlinghår - Den eneste pelsen en mann trenger å bry seg om. Som fortsatt er bedre enn alle nymotens syntetiske erstatninger. 

Slutt å bruk penger på de billige høvlene i plastikk med store skrikende logoer på. Ikke stol på Rema 1000 når det kommer til noe så viktig som din personlige barbering. Jeg ble frelst på tradisjonell barbering etter at jeg lagde et lite portrettintervju på grunnleggeren av nettbutikken Barbershop.no for mange år siden. Og jeg har ikke sett tilbake siden. 

Og hvis du tviler på hvor bra slike gammeldagse verktøy fungerer, la meg bare si det kort: Flerbladshøvler er en oppskrytt illusjon. Med en slik høvel velger du selv hvilke blader du vil ha, og jeg bruker verdens skarpeste barberblader fra japanske Feather. Det er en grunn til at slike blader fortsatt produseres. Og hvor mange sånne stygge spraybokser med kjemisk illeluktende krem kjøper du i året? Barbersåpen fra engelske Kent er produsert for det britiske kongehuset, og jeg har hatt min i nesten tre år. Hitill har jeg bare brukt 2/3 av den.  

Jeg syns det var litt artig at nesten alle gjenstandene på badet mitt nå er i rustfritt stål. Bortsett fra kosten, men det skal jeg gjøre noe med i framtiden! Problemet er bare at den ikke blir utslitt i det hele tatt! Skal du investere i et barbersett må du ut med litt over tusen kroner. Men den økonomiske gevinsten er fenomenalt stor. Og så verdsetter man det ritualet det er å barbere seg, mye mer.

Stikkord:

Sjekk disse sexy svartingene

Jeans nummer 16 er de mest sexy buksene jeg har lagd. I coated denim ser de ut som halvparten skinn og halvparten dongeri.

Siden jeg så en slik bukse fra Nudie Jeans i butikken for rundt ett år siden, har jeg hatt lyst på det selv. Den var svært enkel, med svart tråd, rette bein og tykke beltehemper. Men den kostet 1200 kroner - altfor dyrt.

Da tenkte jeg som vanlig, at jeg heller får lage buksene selv, bare jeg får tak i stoffet. Men slike spesialbehandlede stoffer er det få som har. Til slutt fant jeg ved en tilfeldighet, en butikk på Ebay som hadde salg på det, og jeg kjøpte fire meter stoff av dem. Nå har jeg nok til to par til, eller kanskje en jakke eller frakk. Vi får se.

Coated denim har vært i motebildet de siste tre-fire årene. Det er vanlig dongeri av bomull, som er behandlet med en slags maling som er smeltet inn i stoffets overflate. Resultatet blir at det ligner litt på skinn, men fortsatt beholder teksturen til dongeri. Folder og deler av buksen som er utsatt for mye bevegelse, blir fort markert, og gir dem et utseende som er formet etter din kropp i bevegelse. Den noe gummiaktige overflaten beholder disse foldene slik at lyset skaper skygger i stoffet. 

En ting var klart da jeg valgte trådfarge og detaljer - det måtte være svart. På grunn av den noe matte overflaten til stoffet, virker den vanlige svarte polyestertråden ekstra blank. Og derfor blir den ekstra synlig, takket være materialkontrasten mellom tråd og stoff. Jeg valge også å droppe naglene denne gangen, fordi de ville stjelt for mye oppmerksomhet fra de delikate svarte kontrastene i buksene.  Det eneste jeg tillot meg var et pyntebånd jeg hadde rester av, som jeg plasserte på baklommene. Og en navnelapp i sølvfarget skinn, som understreker hvor moderne jeans dette er. Dette er alt annet enn tradisjonelt.









 

Stikkord:

Dagens lavkarbo-middag: Tapas

I Spania lærte jeg oppskriften på tradisjonelle kjøttboller av sjefen for den lokale tapas-baren.

Nå har jeg spist dem i to dager på rad, og har laget såpass stor porsjon at jeg sannsynligvis har middag i to dager til. Men i dag bestemte jeg meg for å lage et skikkelig tapas-måltid med småretter som tilbehør. På bildet ser du: Spanske kjøttboller (Albóndigas), sautert sopp (Setas al Ajillo), spinatomelett bakt i ovnen (tortilla de espinacas) og tomater i med balsamikokrem. Alt er lavkarbo, og da passet et ypperlig med et lite glass rosévin til.

Se flere av matbildene mine på Pinterest.

Stikkord:

Anmeldelse av James Bond: Skyfall




Skyfall byr på en av de mest minneverdige skurkene i Bond-serien på lenge.

I Skyfall går James Bond-formatet tilbake til den gamle oppskriften, der rollene får mer plass, på bekostningen av teknologien, gadgets, effekter og lignende. Med et visst innslag av humor, troverdighet og galskap, skaper Javier Bardem en minneverdig prestasjon i rollen som filmens skurk. Og han føyer seg inn på topplista av Bond-skurker som man husker i lang tid etterpå, deriblant Goldfinger og Dr. No.

Men film nummer 23 om den britiske agenten, virker alt annet enn gammeldags. Takket være flott filming med utrolig visuelle motiver som kunne minnet om en Stanley Kubrick-film. Det er nesten imponerende hvor mye regissør Sam Mendes klarer å få med i enkelte utsnitt her. 

Det går derimot litt fort i svingene når det gjelder små og viktige detaljer, som blant annet beliggenheten. Skurken bor på en forlatt øy som det snakkes mye om, men som vi ikke får bakhistorien til godt nok forklart. Enda sliter jeg med å si nøyaktig hvor den øya befant seg. Og det er flere meta-referanser i Skyfall til både tidligere Bond-filmer, og tro det eller ei - Star Wars, og andre filmer. Disse var jeg såpass godt kjent med fra før, at scenene ikke klarte å overraske meg. 

Avslutningen var uventet og flott. For ti år siden når den ekstremt visuelle og teknologiske Die Another Day kom ut, hadde jeg aldri i livet trodd at en James Bond-film kunne revertere så stilfult tilbake til gamle dager igjen.

Terningkast 5

Stikkord:
Les mer i arkivet » September 2014 » Juni 2014 » Mars 2014
Marius Wærhaug Madsen

Marius Wærhaug Madsen

27, Oslo

Rik og singel journalist fra Sagene i arbeidsløs tilstand.





bloglovin

Norske blogger

Hovedstaden

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits